Best før - men ikke - dårlig etter

Datomerking av mat og sunn fornuft.Du kan både spare miljøet og lommeboken og på samme tid bidra til bedre ressursutnyttelse! Ved å bruke varer som har passert best før dato er det mye å spare for både lommeboken og for miljøet, begge ting er lett å fokusere på.

Etter mange år med økt forbruk og et nærmest hysterisk forhold til datomerking av mat er det absolutt på tide å innføre mer sunn fornuft i hvordan vi forholder oss til mat og datosetting. Vi på Proteinfabrikken vil slå et slag for miljøet og rette et skråblitt på sløsingen.

Hvorfor er vi opphengte i dato på matvarer

Vi har alle nese, øyne og godt utviklede smakssanser som fra menneskets første tider var ment som sanseorganer som skulle veilede oss og hjelpe oss til å styre unna farer, eller ting som kunne skade oss. Steinaldermennesket og helt opp til langt innpå det 19 århundret var våre sanser det viktigeste vi hadde for å vurdere om en matvare kunne spises eller ikke, dette er noe som er dypt forankret i enhver av oss og er en del av våre grunnleggende og instinktive overlevelsesevner. Nå ønsker vel ingen seg tilbake til hverken steinalderen, eller sågar middelalderen. Den moderne livsstilen vi alle lever har «bedøvet» mange av våre opprinnelige instinkter. Det er på høy tid å ta med seg en stor porsjon sunn fornuft i vår daglige omgang med mat. Det er både penger å spare, og en betydelig miljøgevinst som bonus vi gjerne tar med.

Hver Nordman er ansvarlig for 50 kg matavfall årlig

Jo fler mennesker vi blir på denne planeten, jo større blir utslaget av våre gode og dårlige vaner.

Allerede så nærmer vi oss noen skremmende tall hva angår den enkeltes bidrag til matavfall. Hver nordmann er ansvarlig for nesten 50kg matavfall pr år. Disse 50 kiloene er i tillegg bare utregnet fra det vi kaster i søpla som BIO-avfall. Statistikken lyver ikke, dette er fryktelig høye tall og overforbruket bare fortsetter.

Det kastes enorme mengder matrester i ordinært restavfall, og det skylles ned utallige liter av drikke som «har gått ut på dato» dvs. at varen har passert best før dato. Hvis vi ser på planetens kaloriregnskap, så produseres det et gitt antall kalorier pr år – og så forbrukes det et visst antall av disse. Disse kaloriene koster det samfunnet store ressurser å produsere både i vannforbruk og emballasje.

Mattilsynets posisjon på varer som har passert best før dato

Mattilsynets regelverk og uttalte posisjon hva gjelder salg, omsetting og bruk av varer som har passert «best før» dato, er at disse helt fint kan omsettes, naturligvis rabattert, men altså en fullt lovlig, godkjent og ufarlig salgsvare så lenge det opplyses om at BF-dato er passert og varen ikke tilbys når den åpenbart er ødelagt.

Melk og valnøtter som et eksempel på sløseriet

Det går med ca 1000 liter vann for å produsere 1l melk. Så når du heller ut en kartong lettmelk fordi den er 3 dager over «best før»-datoen, så er det 1000 liter bortkastet vann vi snakker om. Norge som har rike vannforekomster ligger lykkelig plassert og vi kan nærmest bruke så mye vann vi vill, likevel er ikke det noen argument, forbruk av vann betyr at vi forurenser, det er sjeldent at vannet som slippes ut er renere enn det som ble benyttet. Et eksempel på vannforbruk er at for å produsere 1 valnøtt medgår det 100 liter vann. I vannfattige California er dette blitt et stort problem.

Nå har Q-Meieriene begynt å merke melken med at den ikke er «dårlig etter» utløpsdatoen, og det er en holdning og merking vi i Proteinfabrikken støtter fullt ut. Melk som er oppbevart i kjøleskap kan drikkes i dagevis etter utløpsdato, og har det gått lengre tid så lag deg en god pannekakerøre og frys denne ned til senere bruk.

Vi kan trekke den tanken litt lengre enn til bare melk alene. Det går med ca 1 liter melk for å produsere 20g myseproteinpulver. Hvis du kaster 1kg proteinpulver, så tilsvarer det 50 liter melk, og da åpenbart et vannforbruk på 50 tonn vann. Jo, vi vet at regnestykket er litt VEL hypotetisk i og med at mysepulverets tilstedeværelse er fordi kaseinet har blitt brukt til ost – og at vannforbruket også «tilhører» osten som har blitt produsert er Myseprotein i Norge i særklasse hva gjelder bærekraftig utnyttelse av råvarene.

Bidra til bedre bærekraft og miljø

Hva bærekraft angår så er det fortsatt viktig å ta hensyn til at selv om vår bruk av myse er et stort bidrag til bærekraftig bruk av råvarer og sunn bruk av tilgjengelige ressurser og kalorier, så må vi bli smartere – ikke dummere.

Vi kan rett og slett ikke stå og se på at det kastes hundrevis av kilo med fullt brukbare varer – millioner av kalorier! Vi oppfordrer alle til å støtte gode og miljøvennlige valg. Kan vi alle gjøre litt vil det bety mye til slutt for miljø og samfunnet.

Hvordan vurdere om mat merket «best før» kan spises etter utgått holdbarhet?

Her er noen enkle tips som veiledning

-Bruk luktesansen, lukter produktet som det pleier?

-Ser produktet bra ut?

-Smaker produktet som det pleier? (smak en liten bit for å avgjøre)

Med sunt matvett kommer man langt, om du vil spise maten avgjør du helt selv. Husk bare å skille mellom "best før" og "siste forbruksdag". Sistnevnte bør helst ikke spises etter oppført dato. Vi anbefaler å være forsiktig med skalldyr og sjømat.

Hva anbefaler vi på Proteinfabrikken når pulveret ditt er gått ut på dato

Hvor langt tilbake kan vi gå før det begynner å bli ukoselig å innta en proteinshake blandet av pulver og vann? Vi skal ikke utbrodere historien, men vi samlet gjengen ved kjøkkenbenken i kantina og begynte testingen med 2014-årgangen av Whey Tech Jordær. 2014-årgangen var merket med «best før nov. 2016» og var 100% drikkende nesten et år over utløpsdato. Man kunne se noen konsistensendringer på pulveret, men ting gikk helt fint. Vi testet en enda eldre årgang Whey Tech produsert i 2013, på denne begynte vi å merke en emmen ekstrasmak, noe som ikke var overraskende siden utløpsdato var i midten av 2015. Vi turte ikke teste pulver fra 2012-årgangene – der gikk rett og slett vår mentale grense.

Konklusjonen på denne særdeles uhøytidelige testen er at selv en matvare som Proteinpulver bør luktes på og sjekkes med en liten smak før du blindt kaster en bortkommen dunk rett i søpla.

Vær oppmerksom på at vår test ble gjort fra en uåpnet bøtte – har beholderen vært åpnet, og produktet utsatt for oksygentilgang, så er neppe resultatet likt vår test. Normalt kan tørrvarer, meieriprodukter og proteinprodukter som har gått ut på dato gjerne fult brukende i matlagingen lenge etter best før dato. Poenget er at man ikke skal stresse med best før dato. Man kommer langt med sunn fornuft og litt testing før man konkluderer om maten er bra eller dårlig.