Glutamin – oversett eller overdrevet

L-Glutamin, også kjent som bare Glutamin, er en aminosyre. Har du fulgt med i timen, så er aminosyrer de byggesteinene som bygger opp protein. Og protein er igjen kroppens byggesteiner for flere vevstyper og prosesser.

Aminosyrer kan grovt deles opp i Essensielle og ikke-essensielle. Den forenklede forskjellen her, er at så lenge man inntar nok Essensielle, så kan disse bidra til at kroppen greier å «produsere»/ekstrahere de ikke-essensielle.

Sålangt er de fleste treningsinteresserte eller kostholdsfokuserte med på tankerekka. Men… for å forklare viktigheten av Glutamin, må vi introdusere ett begrep til, nemlig: BETINGET Essensielle aminsyrer.

En betinget essensiell aminosyre er en aminosyre som ikke er essensiell før en bestemt tilstand i kroppen gjør at vi plutselig kan ha nytte av å få mer av akkurat denne aminosyren. Eksempler på betinget essensielle aminosyrer er for eksempel: Arginin, Cystein, Tyrosin og Glutamin. (m.fl)

Tilstander som kan gjøre at noen ikke-essensielle aminosyrer skifter banehalvdel og blir essensielle er for eksempel: Graviditet, stress, sykdom eller skade.

Glutamin er altså en aminosyre som kanskje er viktigere enn de fleste er klar over. Vi har store mengder av den i blodstrømmen, den virker å ligge i veikrysset mellom proteinmetabolisme og proteinsyntese. Glutamin virker å være sterkt involvert i vår evne til å omsette glykogen, og den er også koblet til effektiviteten til immunforsvaret vårt. Dette er essensielle funksjoner, men siden vi greier «produsere» denne aminosyren av essensielle aminosyrer, så faller den altså i den litt glemte kategorien betinget essensiell.

Ikke bare er glutamin med på å styre syre/base reguleringen av kroppen, den er også med på å omsette næring, styre muskelopprettholdelse og være en kilde til å bygge andre ikke-essensielle aminosyrer.

Kliniske studier viser at glutamin har en sjefsrolle i å bekjempe infeksjoner. Den brukes i kostregimer for pasienter utsatt for store trauma, skader og brannskader, nettopp på grunn av disse egenskapene.

Det finnes likheter med de nevnte infeksjonstilstandene og det treningstrauma vi påfører oss under tung trening. Disse tingene kan føre til at vi trenger mer glutamin enn kroppen greier å skape via egg, melk og asparges.

I tillegg til at glutamin har en funksjon innen proteinsyntese, glykogensyntese og immunforsvar, så virker den også å bidra til økt mavehelse. Glutamin står på listen over kosttilskudd som er anbefalt for flere mave/tarm lidelser. Herunder; IBS, Crohns, Ulcerøs kolitt og andre mavebetennelseslidelser.

Det faktum at kroppen har så mye av denne aminosyren tilgjengelig, og også er i stand til å «utvinne» den fra flere matvarer kan være bekreftende på at Glutamin er viktigere enn vi er klar over. Selv hjernen vår lider hvis vi mangler glutamin, da aminosyren er forløperen til viktige stoffer som GA og GABA.

Kort overforenklet:

Hvis du ikke får i deg nok protein, hvis du er utsatt for mye stress, hvis du trener hardt, hvis du er småsyk eller har infeksjoner eller strever med mavehelsen, så er det mulig at å innta 5-10 gram glutamin daglig kan bistå kroppen din i å bekjempe det den står ovenfor – samtidig som du sikrer muskelopprettholdelse og atletisk kapasitet.